Presten Hognestad fikk sparken fordi han kledde av seg uniformen og steg ned til folket og prediket i midtgangen.
Det fikk noen opphøyde og velbårne biskopper og prester til å se svart. Og vekk var han.

Men i dag står det å lese i VG at nå bæres prekestolen og alterringen ut av kirken i Hyllestad.
“Sentralt i forståelsen av gudstjenesten i dag er nærhet og fellesskap.
I mindre og mindre grad bruker prestene, i hvertfall i vårt prosti, prekestolen når de preker.
Det er et uttrykk for at presten ikke skal være den opphøyde over andre, men stå midt i midtgangen og tale.”

Hei Hognestad…he he.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mye har vært skrevet om tragedien, men få har vist interesse for de som “så” hendelsen utspille seg 10 dager før det skjedde.
De opplevde følelsemessig det samme to ganger på rad.

Ikke mange har denne evnen, men noen er der over alt.
En liten gutt som fløy sammen med foreldrene sine en ukes tid før hendelsen, pekte på tårnene og fortalte at de ville snart være vekke.
En mann i utkanten av NY henvendte seg til myndighetene og beskrev hva som ville skje.
Og der er sikkert flere ukjente.

Det merkelige med det er at avstand ikke synes å spille noen rolle.
Dette fenomenet har vært studert opp gjennom tidene, ikke minst av dem som har denne evnen.
For om man kunne finne løsningen, ville man tro at mennesker kunne blitt advart på forhånd, og på den måten ha spart mange menneskeliv.
Jeg har selv gjordt forsøk på å advare, og har studert fenomenet i en mannsalder snart, men noen løsning synes å være umulig å finne.
Sansynligvis fordi om man kunne ha klart å forhindre hendelsen, ville det ikke ha skjedd.
Og uten at det hadde skjedd, ville man ikke kunne ha sett det på forhånd heller.

Men en liten tanke kan man jo sende til disse ukjente.
De gjorde et forsøk, men ble ikke hørt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For hver 70 dager er til ende, har ABB gjort opp for seg, for en datter eller sønn som foreldrene, søsken og venner savner.
Når det har gått 140 dager har han gjort opp for to liv.

Men de som er skadeskutt og ødelagt for livet regnes ikke med i dommen. For de lever.

Så om det var en som døde eller tusen, spiller det ingen rolle. “En for alle og alle for en.”

ABB leker krig og avisene skriver , Norge ble angrepet.
Men Norge er ikke angrepet av noe som helst.
Det er kun en liten gutt som ruslet forbi, med litt for store tanker om seg selv.

Og nå skal all verdens speialister vurdere om han var strafferettslig tilregnelig i gjerningsøyeblikket.
Og det er det selvfølgelig ingen som er.
Spesielt ikke når man hyver innpå stoffer som har den hensikten, ikke å være tilregnelig.
Men å gjøre det av den grunn, er jo tilregnet. Med hennsikt.

Så hvor mye ekspertise skal det til?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Om man leser ABB sitt “manifest” paralelt med DA VINCI- KODEN, finner man en slående likhet.
GPS er brukt begge steder. Og i DV-K ble GPS en slengt ut gjennom et vindu. Fra seg.
Poesi i form av vers inneholdt antydninger, som i ABB sine “nigger” hip hop svermerier . 9 mm pistol.
Hvorfor? Fordi tallet 9 er et spesielt tall, kjent fra urgammel tid. Man finner det i alle kulturer, også i islam.
Opus Dei / frimurerlosjene kjenner til det, og medlemmer er oppdelt i forholdstall til 9 og tverrsummen av et bestemt tall.
(Det skal da helst være hemmelig.)
På samme måte som man har “stukket inn” en “hemmelig melding” mellom eks. Vannmannen og Skorpionen i astrologien i en rekkefølge, “stikker” ABB inn noe som kan se ut som GPS koordinater i sine rekker.
Nå brukes flere former for GPS posisjonering siden satelittene kom.
Tidligere var det grader, minutter og sekunder med to desimaler i hver gruppe.
I dag brukes mer tusenedeler bak minutter for mer nøyaktighet. Eks. 006 gr. 09, 729.
( Og nå sente jeg en melding du kanskje ikke hadde reagert på om jeg ikke hadde skrevet dette…i denne parantesen.)
Tallene er korrekt, og du kan finne et punkt, men det punktet behøver ikke gi noen som helst mening.
Men det kan derimot tallene i seg selv gjøre og få en direkte tilknytting til noe helt annet.
Eller det kan være begge deler.
I DV-K finner man flere forskjellige måter å kode på. Samt div. kjente tallrekker.
Så det er ikke noe problem å lage surr om man vil, selv for kopierende mennesker.

ABB ser seg selv som stormester og årstallene han summerer opp frem til 2083, er en videreføring av de årstall man finner av tidligere stormestere. Men selvølgelig med seg selv inkludert fremover.

Man skal også ta høyde for beskrivelsen i Bibelen av to som ble fengslet bak murer, som så raste sammen i et jordskjelv, men ikke rømte. Derimot gav de seg tid til å “frelse” fangevokteren før de dro.
Det er jo en smart måte å trygge friheten på for ettertiden.

Om man lever seg inn i denne verden av en blanding av mystikk og fakta, og ikke minst bruk av menneskers hang til religion, er ingen ting umulig for de som vil bruke det.

Mange har den formening at ABB er en kristen teorist.
Det er en umulighet.
En person som er sentrumsorientert kan ikke være religiøs.
For hele hans/hennes liv består av å kjempe seg inn i sentrum fra de blir født og til de går i graven.

Og som han også innrømmer, han tror ikke på Gud.

Så hvorfor bryr han seg da om det? Fordi det er mengden mennesker som skal beskytte ham.
Ikke guder eller annet skrømt.
Mennesker.
Og derfor vil han også søke tillit til mengden, for så å dirigere dem. Bla å hisse dem opp til å få fjernet det han ser som en trussel.

Det han vet, er at trusselen, religiøst sett , vil komme fra begge kanter samtidig.
For høyreekstremister finnes i begge leire. Og de har samme agender. De vil komme til å kjempe om plassen i sentrum, slik det skjer ellers i dyreriket.

Så det han nå spiller på, er å ta vekk fokus på handlingen (de 77 døde) og få folk til å rette oppmerksomheten mot det han vet virker på folk flest.
Og sier han at han er kristen, vet han at mange vil tenke; -Han er da tross alt en av oss.-
Og det har allerede skjedd. Mange tror han er ekstrem kristen.
Man finner det trikset igjen innenfor de fleste religioner. Det blir kalt ofring. Man ofrer den som lider nød.
Og mange assosierer seg med den lidende, men lytter til utøveren, men får aldri det svaret de vil ha.
Selvfølgelig ikke, for utøveren selv har det ikke.
“De vet ikke hva de gjør.”

Der finnes hemmeligheter som blir ført frem gjennom menneskegenerasjonene, omtrent som vi i dag snakker om universet og ormehull, der man kan foreta en hurtigreise gjennom tid og rom.

Det finnes også gjennom menneskevrimmelen fra fordums tid.
Men det er ikke religiøst på noen måte.

Som man vet fra historien, også i nåtid, er naturvitenskap ikke av interesse for folk flest. Og aller minst for de som ser seg som betydningsfulle innenfor flokken selv.
Man står mao med ryggen til verden omkring.

Det er også grunnen til at man laget religionene. Det var for å beskytte folk,…mot seg selv.
Underforstått, forsøke å hindre at de lot seg lede til sin egen undergang. Slik man i ettertid forstår skjedde under 2.vk.
Man gikk i døden uten å vite hva som egentlig skjedde.
Og dette er mønsteret så langt bak i historien man kan tenke seg. Og man finner det samme hos sjimpanser.

Så hemmelighetene er den naturvitenskapelige begrunnelsen for at det er slik sett fra naturens side.
Man kan kalle det et konsentrat av naturen som er omsatt til tall og tekst og geomotri.

Det er derfor en missforståelse at disse hemmeligheter har noe med gudetroer, blodslinjer fra Jesus eller slike ting å gjøre.
Det er hundre tusen år eldre viten.
Men det må reoppdages gjevnlig av enkeltpersoner. Og det skjer i alle land tidvis.

Slik at om man plukker fra Koranen 114 vers og deler på to får man 57, som er største hunab i mayakulturen, som et lite eksempel.
Noe av av dette (internajonale) føres videre til det ender opp som eks. Opus Dei.
Og hvorfor skulle så det som ikke har noe med religion å gjøre, presenteres for paven i Rom i en drakt vatikanet kan akseptere?
Fordi det er livsviktig for menneskeheten totalt sett, og før de før eller senere kommer til å gyve på hverandre i et globalt ragnarokk av tro og fantasier.
Det må komme, så lenge menneskene reproduserer seg selv over den grensen naturen kan tåle.
Det har enkelte visst til alle tider.
Så den iden om å reprodussere seg selv i så stort antall at det oversvømmer hele jorden, og helst den vestlige verden, er det bevisstløst sett i sammenheng med de resurser kloden kan makte.
Det vil oppstå en lemenfunksjon.

Så all religion må fungere som en bilmotor. Den må ha en starter. Og den må vedlikeholdes. Og til slutt må den skrapes.
Det eneste man beholder er starteren.
Og starteren er viten om naturen og menneskene.

Derfor må man ha “starteren” for å kunne oppdage de skevheter som etterhvert vil dukke opp og som ekspanderer.
Kalt “surdeig”.

Når nå sakyndige skal forsøke å komme til bunns i ABB sin “verden”, er de allerede langt akterutseilt.
For “kravene” er planlagt på forhånd, og de kan tøyes ned til det mikroskopiske over mange år.
Han vil utmatte alle som kommer i nærheten av ham.

Og han selv? Han lar seg utmatte med hensikt. Det er hans halmstrå.
Det er en utmattelsetaktikk.
Og så lenge han kan holde på med det, fortrenger han drapene, og snur fokuset for almuen og de sakyndige bort fra det faktum at han ville forlengst hengt og dinglet i en stropp i svært mange land.

Men han er blitt et kasus som kan forskes på i det uendelige.
Og det visste han på forhånd.
Han rir på en bølge som er mange tusen år gammel, men uten å vite hva det innebærer.

Så døm mannen for sine handlinger.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Narraktighet er et “verktøy” som sentrumsorienterte bruker for å manipulere vanlige mennesker til å beskytte seg i en verden de ikke kan forstå. Derav skapes det frykt, som igjen krever beskyttelse av de mange.
For å sikre seg denne plassen i sentrum i konkuranse med mange andre som de vet finnes, vil de ta i bruk alle de midler de kan komme på uten unntak.
Alt er kopier av hendelser og personer som har satt sine spor i historien på den fronten som passer til denne sentrumsorienteringen.
Det krever en viss boklig lærdom, men viktigst menneskers reaksjon på blandingen av tillært humanetiske settninger og den dyperliggende frykt for å bli stående alene i en verden der mesteparten ser ut til å flokke seg sammen inn mot et senter.

Og i dette senteret vil man føle trygghet, der vil man være.

Men for å komme dit, må det krafig lut til.
Og uten å ha noe annet å ty til, spiller man på det som man vet mange beundrer og har respekt for, flotte uniformer med mange utmerkelser. Det inponerer. Samt mest mulig kontakter innen annerkjente forum eller forum omspunnet av mystikk som folk har respekt for.
Vel vitende om at sporene de legger vil bli saumfart dersom målet blir nådd.

Massedrap vil paralysere og lamme. Det er også et vektøy.
Men kanskje det sterkeste verktøyet de kan bruke er religion.

Men for de som skjønner hvorfor religionene ble laget, vil forstå at grunnen til det, var å forsøke å hindre folk flest til å bli manipulert til sin egen undergang av disse.
De kan ikke være religiøse. Fordi religionene er laget for å beskytte mot nettopp disse.
Det kan de ikke vite og derfor blir religionen både et “for sikkerhets skyld” og et verktøy samtidig.
Men som vektøy, kan man se virkningen blandt folk.
“Dette har en “kristen” mann gjordt.”
Da er du blitt manipulert av ditt eget ønske om at alle skal være kristne uansett hva de foretar seg.
Og det kan utnyttes.

Og hvorfor penser ditt fokus over på massemorderens krav i alle rettninger?
Fordi han utmerket godt vet at til slutt vil ditt fokus bli rettet mot kravene og ikke mot ham selv og de døde.

Og han vet utmerket godt at disse kravene er de “kodede” meldingene som vil trigge andre til å følge i hans fotspor.
Det at han ikke lar seg knekke av noen.
Men hva om han hadde blitt henrettet i stedet?

Han kunne ikke ha klart å manipulert deg og advokater, psykologer, og jornalister til å offentliggjøre hans narraktige krav som allerede har fått spredt seg over alt.

Så fokus er allerede tatt bort fra det det gjelder. Drap på mange uskyldige.
Alle disse er stum for alltid.
Fortjener da ikke drapsmannen den samme skjebne selv om han lever?

Don`t feed the troll.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Et hvert voksent menneske står ansvarlig for sine gjerninger.

Send derfor en god tanke også til de som nå må skjule seg for den udåd deres sønn har forvoldt.
La dem komme frem med sin skuffelse og sorg over det som har skjedd.

De har sikkert ingen skyld. Men de må ha fått et sjokk som er vell så stort som andres.

Hva ville du ha tenkt og gjordt i en slik situasjon.
Faren ba ham ta livet sitt.

Det er forferdelig. Ingen ønsker det.
Mennesker rundt om ønsker kanskje det.
Men ikke la han ofre sin sønn på hevnens alter.

La også de nærmeste få lov å sørge over de som mistet sitt liv.
La dem få lov å vise sin doble sorg ved å legge sine blomster sammen med andre.
Deres ord som foreldre, kan være gull verd for andres sønner og døttre.

Glem dem ikke ikke i sorgen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kun en gang i livet eier du friheten.
Det er når du ligger på rygg i gresset og det er bare deg og gresset og himmelen.
Da har du i deg og om deg det du trenger i livet. Fred.

Siden må du gå på kurs for å smile.

På neste kurs skal du lære å smile når noen gjør deg vondt, og være alvorlig når du har det godt.
Det er fordi du vil ha det litt godt hele tiden.

For noen har aldri kjent freden i seg selv, undret seg over gresset og himmelens stjerner.
I deres frykt for det ukjente, søker de trygghet i sentrum av kjærligheten. Og dreper.

“Og over det hele en hvelving som av krysolitt. Og det var en FRYKTELIG keiser.”

På ditt siste kurs har du lært at du må klamre deg fast til gresset med alle dine krefter, for de har røtter.
For slik du trenger noe å holde deg fast i, slik trenger også de at du holder om dem.

Når du er ferdig med kurset har du lært at solen trenger å skinne på din kropp som andres, slik du trenger solen og gresset.
Da har du lært livet og vet hva Han mente:
“Og se, jeg er midt i blant dere.”
Det er du.

Og så kan du gråte i førti dager og førti netter, men ikke lenger.

For vi trenger deg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

70 dager etter “De sorte fugler”.
“De sorte fugler” var et “syn”, skrevet om tidligere. Den 05.05.2011.
Men “syn” blir mer og mer utydelig jo lenger tid det går mellom “synet” og hendelsen.
Dermed blir fremstillingen mer metaforisk en konkret.

Man skal ikke gå ut med gjettninger om skyldige, selv om det mange ganger er nærliggende.
Sannheten har en tendens til å dukke opp før eller siden.
Og den blir da bekreftelsen for sin egen del. Ingen andre. For da har det skjedd og ingen er blitt hjulpet.

For så vrient er det, at om noen kunne ha varslet på forhånd og dermed forhindret at det skjedde, hadde man ikke kunne ha sett at det skjedde på forhånd. Fordi det da ikke ville ha skjedd.
Så det er et paradox.

Men likevel, man blir like forundret over formuleringer som andre. For formuleringene i et “syn” er ikke viljestyrt.

Så når man “ser” “sorte fugler samle seg og lander i et sentrum, slik visse fugler samler seg om et åtsel, så vil heller ikke bare EN “fugel” kunne oppfylle “synet”.

Logisk sett vil vel neppe et menneske, isolert sett, gå til et slikt brutalt angrep på uskyldige mennesker, uten å ha følelsen av at vedkommende hadde, om ikke annet, en følelse av mental “back up”.
Så “sorte fugler” kan være medlemmer av en ekstremidelogi, religionkreativisme etc.
Men felles er at det aler frem ekstrimister som ser seg selv som allvitende, men mangler den emosjonelle sansen som normalt skal kunne ballansere mellom de mellommenneskelige forskjeller.

Det er mangelen av empati som skaper brutalitet over uskyldige mennesker.
Men det man kanskje ikke vet, er at brutalitetens grobunn er FRYKT. FRYKT fordi denne mangelen av empati er uforståelig for mennesker som ikke har den. Den fremstår som farlig, fordi den virker som noen vet noe som blir holdt hemmelig.

Og dette farlige ukjente må fjernes. Så fjerner man personer som man TROR kan være farlig for ens enkle tankegang.

Så det må man tenke på for de som føler frykt for det som har skjedd.
Det er de som forvolder elendigheten som er drevet av frykt i første omgang.
Ingen skaffer seg en maskinpistol og skyter på uskyldige uten at den underliggende årsak er FRYKT.

Derfor, man får frykt når noen skyter på en, men den frykten er sunn. Den sunne frykten har ikke psykopater ol.
Den er hos dem ubevisst og for dem dypt begravet i instinktet og derfor impulsivt.

Derfor vil alltid tolmodighet og forståelse for disse menneskers enkle og smale oppfattning av livet på jorden, bli din styrke når sjokket har gitt seg.

Og gjerningsmannen, og dens like verden over?
Hvor liten er de ikke nå blitt?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bare så det er sakt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette året ble kalt “Det Internasjonale Geofysiske år.”
Mange land var interessert, også Norge.
Et av de største selskapene for oljeleiting var GSI (Geophysical Service International),
Huston i Texas.
De drev da på sør for England og nærmet seg kanalen.
GSI leide da en tråler som ble uttrustet, “Hans Egde”. som var seilt ned til Rødehavet til Bahrain litt før
Sjeiken der, (Husker ikke navnet i farta) var også interesert.
Vi var da noen offiserer som ble invitert til palasset hans i vestenden av øya.
Der var en forgård innenfor de høye murene, der vi ble traktert med lekre retter.
Innenfor en stor dobbeldør var der en flott hage omkranset av bygninger. Der skulle vistnok kokubiner oa bo.
Men der kom vi ikke inn.
Rundt oss sto hans livvakter med maskinpistoler klare. Men det var en hyggelig atmosfære.
Ikke så bra gikk det da han ville ombord i skipet som lå for anker.
Gangveien var nede, men det sligret litt, så det ble besluttet å heise ham opp i et lastenet. Så han stilte seg i midten med sine livakter rundt seg.
Men da vi begynte å heise, ble de klemret sammen som fisk i en not, med pistolene pekende ut gjennom nettet.
Men på dekket kom de da i en haug. Livvaktene var ikke så blide, men vi overlevde alle sammen.
I østenden var det en engelsk millitærleir. Der kunne man få seg en tår.
Ellers var det alkoholforbud for befolkningen. Heller ikke coca cola.
En tid bodde vi på et hotell, og det var fryktelig varmt.
En av karene var ikke særlig bevandret i engelsk. Der var en liste med forskjellig leskedrikke. Øl ville han ha i varmen. Tross sterke advarsler bestilte han likegodt to kasser. Siden ble han sittende å drikke Rot-Beer.

Trålern var bemannet med 16 norsk mannskap og 16 ameikanere og engelske ingeniører.
Og båten var fyllt med sprenstoff i alle lasterom, i ganger og der det var plass.
Så alkohol var strengt forbudt. Røyking bare i messene.
Når vi skjøt sto vannsøylen 50 meter til værs. Det smalt hvert 30 sek. like før måtte man løfte kaffekoppen eller suppeskålen, ellers ble det en søyle og av innholdet.

Det kostet 250 000 engelske pund for døgnet å drive båten. men det inkluderte tre radiostasjoner oppe i fjellene i Etiopia som ble bygget og ett sjøfly som hentet microfilmene ute på havet.
Det var før satelittnavigering. Så trekant peilingen ble kalt “Shore end”.

Siden gikk vi til Marsava i Etiopia og hadde base der. Der hilste vi på Haile Selassie
Norge hadde gitt hjelp til en stor betongkai med en voksen krane på.
Havnesjefen var da en norsk millitæroffiser.
Det var dårlig med kart i havna, så vi røk opp på en sandbanke med full fart. Der ble vi stående til et fartøy ute i havet kom oss til hjelp.
Styringen var ikke helt i orden, så da vi skulle legge til under denne nye kranen, kom vi bort i den elektriske boksen med 400 volt. Den eksploderte.
Da kom folk fra Addis Abeba og tok fra oss alle passene. Der lå vi i 14 dager, til rederen hadde skaffet ny.
Så gikk vi ut igjen og sjøt igjen.
Men noen sted var det så grunt at vi måtte leie en sandskøyte som var flat i bunnen.
Men så skjer det av og til at ladningene hoper seg opp, og de må da fyres av med sterkere strøm. men da båste alt vannet under båten vekk, og båten falt et par meter ned på bunnen, slik at maten knakk og noen ble skadd . og da ville ikke skipperen mer.

Etter noen måneder på sjøen kom vi inn igjen.
Men det var så mange elektriske motorer innstalert at lysmaskinene ble for varm.
Så jeg nektet å ta båten ut igjen. Det ble det jo ramaskrik av langt borte i Texas og i Norge.
Jeg hadde et setifikat å tenke på og mannskap, så vi ble enig om at jeg skulle være uten ansvar.
Så vi gikk ut igjen, og etter et døgn eksploderte først en lysmaskin og dernest den neste, samt en generator som ble drevet via en kraftig reim på svingjulet på hovedmotoren. Den tok med seg div deksler oa.

Og der lå vi og drev i tre døgn uten strøm.
Men vi fikk limt reimen sammen igjen. Den bestod av 7 lag. og måtte tørke i to timer for hvert lag.
Etter fire døgn fikk vi reparert den andre lysmaskinen, ( en diesel).
Da gikk jeg opp på dekket og satt meg, og gikk i koma.
Da jeg våknet var munnen full av noe klisset seigt noe, og ved siden satt stuerten og rørte i en skål med gjær utblandet med vann.
Jeg spurte hva klokken var. Den var nesten 8 og jeg skulle på vakt.
Men han presset meg ned i køya igjen. Slapp av sa han, du har vært vekke i 24 timer.
Siden forlangte jeg at en fra maskinen og en fra dekk skulle få reise til Addis for å kjøle oss ned.
Hva om skjedde der, har med uhjelp å gjøre, og kongelig besøk.
Litt snålt det og, uten å gå nermere inn på det.
Det skrev jeg litt om i VG.
Siden seilte vi til den Persiske Gulf, og drev seismic for Kuwait og landene omkring.
Utenfor Kuwait lå der noen norske reketrålere som drev fiske etter kjempereker.
De drev opplæring av kuwaitere som skulle overta båtene etter hvert.
Der var en norsk maskinist og skipper ombord.
Så vi satt en båt på sjøen og hilste på.
Kuwait hadde fri tannlege, og lege, samt at studenter fikk gratis studie i utlandet.
Utenlanske arbeidere fikk arbeide på kontrakt til jobben var gjort.
Så etter et år begynte vi å seile mot England, der vi skulle skifte til Luftkanoner.
En båt hadde eksplodert utenfor Florida. Den var det bare atomer igjen av.
Og mange vinduer langt inne på kysten ble knust.
Jeg fikk tilbud om å begynne på en amerikansk båt med tredobbel lønn, men jeg var
da såpass utslitt at jeg avsto fra det.
Men i Etiopia måtte vi ta ombord to karer, for det var ikke råd og skaffe folk.
Disse hadde aldri vært ombord i en båt før. Men de var iherdige og gjorde det de kunne.
Så til slutt kunne de ta noen vakter.
Så da vi kom til England skulle de reise hjem. Da hadde spart kr. 50 000.- hver og skulle bygge hus til seg og familien.

Da var oljeletingen i gang på norskekysten, og jeg reiste hjem.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende